Love Me, Love My Gerbils

2024 Forfatter: Daisy Haig | [email protected]. Sist endret: 2024-01-11 15:42

Da kaninen vår ble drept av en hauk for et par måneder siden, nevnte sønnen min tårevåt at han ville ha et annet lite kjæledyr, alt sitt eget. I mitt øyeblikk av dyp svakhet som følge av vår familienød, sa jeg selvfølgelig "sikkert."

Jeg spurte min medarbeider Dr. Elizabeth Rogers, lokal liten pattedyrekspert, om hva det beste lille kjæledyret ville være. Ingen flere kaniner for oss - for hardt mot allergiene og hele utendørs rovdyrting er bare for mye. Hun anbefalte et marsvin, men de er for store. Jeg ønsket et lite kjæledyr som ikke tar mye plass. Så hun anbefalte gerbils. Hun sa at de pleier å være mye sunnere og vennligere enn hamstere.

Så jeg gjorde due diligence og undersøkte gerbils. De lever 3-5 år, er vennlige, sosiale og super søte. Et ti-liters akvarium er god plass. Som flaks ville ha det, døde vår 5+ år gamle eremittkrabbe nylig, og etterlot oss akkurat det nødvendige området. Jeg ville egentlig bare ha en gerbil, men Dr. Rogers sa at de blir fortvilet når de er alene og virkelig trenger en kompis. Så to er det.

Facebooks-vennene mine kom med mange "glidende" engangskjæledyr-kommentarer. Jeg lo ubehagelig.

Det viser seg at det var vanskelig å finne et par gerbiler i juni. Det er tilsynelatende et løp på gerbils når skolen slipper ut, når barna får dem som belønning for gode karakterer. Da går etterspørselen ned med forsyninger. Mens mamma ringte rundt til alle dyrebutikkene innen en radius på 20 kilometer, kom jeg på min pålitelige iPhone og prøvde å finne en hederlig gerbiloppdretter gjennom American Gerbil Society. (Slik ville jeg nærmet meg å finne en valp, ikke sant? Hvorfor ikke en gerbil?)

Det var ingen oppdrettere i området, men mor fant oss et par i nærheten i en dyrebutikk. Dermed fikk vi Jake og Jacob.

La meg bare si at de er de søteste vesler. De koser seg sammen, steller hverandre og graver tunneler gjennom underlaget. Noen ganger kommer de i krangel og stakkars Jake setter seg fast og sover ovenpå (jeg kjøpte et ledningsburvedlegg som hekter seg på toppen av akvariet, slik at de har en to-etasjes gerbil-leilighet. Ovenpå er det trenings- og matområdet, nede er for søvn, tunneler og bad). De gjør seg raskt opp og går tilbake til å sove sammenkrøllet i en liten gerbil ying-yang-konfigurasjon.

Mandag oppdaget vi at de elsker, elsker, elsker høy. De suger det opp som spaghetti nudler. Jake liker å klemme så mye han kan i munnen, slik at vad av det stikker ut sidene som gigantiske kinnskjegg.

Barna og jeg liker bare å se på dem. Måten de leker og spiser på. Jeg elsker den ensidige intensiteten som de kjører på det lille hjulet sitt, som om det ikke er en øvelse i nytteløshet i det hele tatt.

Vi takler dem ikke massevis fordi vi er redd for å bli løs og hundene får dem. Det siste vi trenger er et annet kjæledyr spist av et rovdyr. De har ikke noe imot å bli plukket opp skjønt; vi transporterer dem i gerbilkulene til lekepennen i badekaret. (Dobbelt sikkerhet: Hvis de klatrer ut av pennen, er de i det tomme karet. Bare for å være ekstra trygge, er baderomsdøren lukket og hundene er i kassene sine. Vi ble veldig traumatisert av kaninen som drepte.) Jeg hadde fem barn fylt på gjestebadet mitt i gode 45 minutter på mandag og lekte med gerbils.

Så jeg er nå mer enn litt plaget av kommentarene om "disponibel kjæledyr". Jeg er ikke sikker på at de elsker oss, men de er søte og søte, og vi elsker dem. Vi tar godt vare på dem og forhåpentligvis vil de leve et langt sunt liv.

Det er det beste noen kjæledyrseier kan håpe på, ikke sant?

Dr. Vivian Cardoso- Carroll

Dr. Vivian Cardoso- Carroll