2024 Forfatter: Daisy Haig | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 03:12
Hesteslakting i USA har vært et ekstremt hett knappetema de siste fem-seks årene, og med en annen lovforslag i Kongressen som prøver å forby hesteslakting, blir folk på begge sider av gjerdet veldig emosjonelle. La oss se nærmere på denne debatten.
Hesteslakt i USA er for tiden lovlig. Dette er en pågående kamp ettersom forskjellige lovforslag kommer seg rundt Kongressen, men blir aldri gitt lov. I 2006 kom en slik regning seg gjennom Representantenes hus og vedtok, men døde deretter på senatgulvet. Flere ganger siden den gang har en slik lovforslag blitt prøvd, men har alltid slått et sted i Kongressen. American Horse Slaughter Prevention Act of 2011 er den nyeste formen for dette lovforslaget som nå gjør sine reiser rundt Capitol Hill.
Imidlertid, selv om hesteslakt er lovlig i dette landet, er det ingen slakteanlegg åpne i USA nå som vil gjøre det. Det pleide å være tre slike planter i USA - to i Texas og en i Illinois. Alle tre stengte i 2007 på grunn av ulike problemer med deres lokale og statlige lover. Som sådan er det faktisk ingen steder i USA for hester som skal slaktes. Dette betyr at de blir sendt utenfor USA til Canada og Mexico.
Den største grunnen til at det er mennesker mot hesteslakt er at hester i dette landet er strengt ledsagende dyr - de er våre kjære kjæledyr og kamerater, og ingen vil se eller tenke på en gammel venn (eller annet dyr som minner dem om en gammel venn) som får skjebnen forseglet på drapegulvet til et slakteri. Jeg forstår dette helt. Liker jeg tanken på at mine favoritt hestepasienter sender ut til slakt? Selvfølgelig ikke. Verre ennå, kunne jeg noen gang se for meg at min elskede gamle ponni Wimpy ble sendt ut på samme måte? Absolutt ikke! Men det er mer med dette problemet enn denne rent tarmbrytende reaksjonen. Det største problemet er uønskede hester.
Her er noen punkter du bør vurdere:
1. Alle slakterier i USA er åpne for inspeksjon av USDA. Det kreves at de opprettholder et visst nivå av renslighet for menneskers matsikkerhetsstandarder, og det er humane lover som må følges under Humane Methods of Livestock Slaughter Act, 1958. Slakteplanter som er funnet i strid, får bøter, eller verre. Åpenbart overvåker USDA ikke planter i Canada og Mexico. I mitt sinn vil jeg heller at et dyr blir slaktet et sted lokalt der det er standarder på plass enn å bli sendt over landslinjer der det kan være et gratis-for-alle. Gitt, det er hull i denne logikken. Ingen statlige landbruksbyråer har nok feltagenter til å inspisere alle planter til enhver tid. Faktisk er Food Safety and Inspection Service, grenen til USDA som sender ut veterinærinspektører til slakteanlegg, grovt underbemannet (og underbetalt), så det er ikke et perfekt system, og det vil det aldri bli. Men i det minste er det noe.
2. Hester er dyre. De spiser mye, tar plass, og vel, for det meste spiser de mye. Legg til veterinærregninger på fôrregninger for en hest, og det er enda mer penger i lommen. Med den økonomiske depresjonen dette landet har gått gjennom, har folk blitt tvunget til å ta tøffe beslutninger om dyrene sine. Å selge en hest til slakt er for de fleste det verste fallet. Hvis slakt var forbudt, har disse uønskede hestene få andre alternativer:
- Donasjon til en redningsgruppe. Unwanted Horse Coalition's 2009-undersøkelse rapporterte at 39 prosent av redningene hadde maks kapasitet og ytterligere 30 prosent var nær kapasitet. Det var for tre år siden, og jeg kan ikke tro at ting har blitt bedre siden den gang.
- Eutanasi av veterinær. Dette koster penger. Igjen rapporterte Unwanted Horse Coalition's 2009-undersøkelse at den gjennomsnittlige kostnaden for dødshjelp og avhending av kadaver var $ 385 per hest. Som veterinær høres det omtrent riktig ut for meg.
- Forsømmelse. I løpet av de siste årene har det vært økende rapporter fra menneskelige grupper om tilfeller av forsømmelse og oppgivelse av hest. Skyldes dette dårlige økonomiske tider, mangel på amerikanske slakterier og / eller andre faktorer? Jeg er ikke sikker. Men jeg vet at å la en hest sulte i hjel i et kargt felt er en verre skjebne enn en i et slakteanlegg.
La meg understreke: Jeg er ikke forslakt. Men å forby slakting gjør ikke uønsket hesteproblematikk i dette landet bedre; det bare ignorerer problemet. Vi trenger langsiktige løsninger som vil bidra til å redusere den uønskede hestepopulasjonen. Hvis det ikke var noen uønskede hester, ville det ikke være behov for slakting i utgangspunktet. Jeg er helt enig i mottoet til den uønskede hestekoalisjonen (som også støttes av AVMA) om denne saken: "Egen ansvarlig."
Så det er der jeg står. Hva syns dere?
dr. anna o’brien