Havkakofoni En Pine For Sjøpattedyr
Havkakofoni En Pine For Sjøpattedyr

Video: Havkakofoni En Pine For Sjøpattedyr

Video: Havkakofoni En Pine For Sjøpattedyr
Video: Freddy Kalas - Pinne For Landet 2024, Desember
Anonim

BERGEN, Norge - Med den konstante anstrengelsen av frakteskipspropellere, den perkussive dunkingen av leting etter olje og gass og den undersjøiske døden av militære tester, har havstøynivået blitt uutholdelig for noen sjøpattedyr.

I motsetning til bildet av en fjern og stille verden under sjøen, har lydintensiteten under vann i gjennomsnitt økt 20 desibel de siste 50 årene, med ødeleggende konsekvenser for dyrelivet.

"Lyd er det hvaler (store vannpattedyr som hvaler og delfiner) kommuniserer med. Slik oppfatter de miljøet. For dem er hørsel like viktig som visjonen er for oss," forklarte Mark Simmonds, den internasjonale vitenskapsdirektøren ved Whale and Dolphin Conservation Society (WDCS).

"Hvis det er for mye støy, kan de sannsynligvis ikke kommunisere så bra," sa han til AFP sent i forrige måned på sidelinjen av en internasjonal konferanse om trekkende arter i Bergen, på Norges sørvestkyst.

En skadelig effekt av denne akustiske "tåken" er at den svekker hvalhavenes evne, som under gode forhold kan kommunisere over en distanse på dusinvis av kilometer, for å orientere seg, finne mat og reprodusere.

Grunnleggende småbåttrafikk som går med lave hastigheter gjennom grunt vann, kan være nok til å redusere rekkevidden til lyder fra en delfin med flaskehals, for eksempel med 26 prosent, og når det gjelder pilothvaler med 58 prosent, ifølge en nylig studie.

Nicolas Entrup, som jobber med ikke-statlige organisasjoner Ocean Care og Natural Resources Defense Council, sa at havet er i ferd med å bli for sjøpattedyr hva nattklubber er for mennesker: "Du takler det kanskje en stund, men du kan ikke bo der."

"Se for deg en situasjon der du ikke kan kommunisere med familien din, der du må skrike konstant," sa han.

Hav er enorme, og dyr som er plaget av stigende støynivåer kan selvfølgelig gå videre, men det kan være utfordrende å finne og tilpasse seg et helt nytt habitat.

Problemet er spesielt alvorlig i Arktis, der mens polarisen smelter, etterlater mennesker et stadig større lydavtrykk når de setter ut nye skipsruter og ser etter olje og gass.

"Narwals har for eksempel et snevert definert habitat," forklarer Simmonds. "De er veldig tilpasset det kalde miljøet. Hvis det blir for mye støy, hvor skal de reise?"

Det samme problemet gjelder den svært lydfølsomme beluga, eller hvithvalen, som vandrer til Canadas nordlige bredder.

Disse pattedyrene, som er i stand til å oppdage skip 30 kilometer unna, vil kjempe for å opprettholde sin vandringsvei gjennom de smale sundene rundt Baffin Island, da skipsfarten i området risikerer å øke kraftig for å imøtekomme et nytt storskala gruveprosjekt.

"Vi vet ganske enkelt ikke hvordan bestemte arter vil tilpasse seg, eller om de i det hele tatt vil tilpasse seg," sa Simmonds.

I noen tilfeller er menneskelig produsert oppstyr dødelig.

Bruk av anti-ubåtsonarer mistenkes for eksempel for å forårsake massestranding av hvaler: I 2002 omkom for eksempel 15 nebbhvaler på Kanariøyene etter en NATO-øvelse.

"Siden vi snakker om militære forhold, er det ingen gjennomsiktig informasjon tilgjengelig, og vi vet veldig lite om det virkelige omfanget av problemet," sa Entrup.

Andre trusler inkluderer seismisk leting etter olje og gass, som innebærer bruk av luftkanoner for å indusere skjelv i havbunnen som tar sikte på å oppdage potensielle rikdommer skjult nedenfor.

Et slikt prosjekt som ble utført for noen år siden utenfor de nordøstlige breddene i USA, stilte bokstavelig talt finhvalene - en truet art - i et område på størrelse med Alaska, og blokkerte deres evne til å kommunisere under hele operasjonen.

Fare kan også oppstå fra mer "miljøvennlige" prosjekter, som bygging av store havvindmølleparker som består av stadig større turbiner.

En vanlig teknikk består i å trenge inn i havbunnen med en hydraulisk hammer for å plante en monopod som forankrer dagens vindmøller til havbunnen.

Denne såkalte pelestyringen kan avgi støynivåer på opptil 250 desibel, noe som er en dødelig dose for nærliggende sjøpattedyr, selv om eksperter sier at det er lett å redusere trusselen ved å lage et gardin av luftbobler som omgir boreområdet.

Men på toppen av pælekjøring krymper også skipstrafikken knyttet til vedlikehold, kabellegging og utvidelse av havneinfrastruktur.

"Bildet er dystert, men nå har vi kunnskapen og metodikken til å avhjelpe noen av problemene," sa Michel Andre, en fransk forsker ved Laboratory of Applied Bioacoustics ved Barcelona University, som koordinerer et prosjekt for å kartlegge lydnivået på havbunnen.

"Det er for eksempel ganske enkelt å redusere lydene fra båter," sa han til AFP og la til: "Bare se på militæret, de vet allerede hvordan de skal gjøre det."

Europa har vært en pioner på dette området, ifølge Andre, og pekte på EU-kommisjonens finansiering av skiporienterte innovative løsninger for å redusere støy og vibrasjoner, eller SILENV.

Prosjektet, som teller 14 partnerland, har som mål å skape en "akustisk grønn merkelapp" for skip.

EU jobber også med et direktiv for å redusere støynivået i vannet, og håper å inspirere andre til å følge.

Anbefalt: